Linker | Sitemap | Kontakt oss
   
 Du er her: Forsiden Prosjekter Tunneler, Kulverter Og Sjakter Fv32 – Hovengatunnelen Porsgrunn åpnet

FV32 - Hovengatunnelen Porsgrunn åpnet

         
 
 
  • hovengatunnelen banner
 



  •                           1

 

         

Unik og innovativ løsmassetunnel åpnet i Porsgrunn

Samarbeidsprosjektet med AF Gruppen og Norconsult om bygging av den nye løsmassetunnelen på Hovenga er nå ferdig, og anlegget ble offisielt åpnet 17 desember 2018. Jetgrunn var utførende underentreprenør for arbeidet med jetpeler, som ble ferdig allerede i mai 2017. AFs aktivitet med ferdigstillelse pågikk frem til høsten 2018. Alle krav som ble stillet til konstruksjonen, så vel tekniske som økonomiske og tid for gjennomføring, ble fullt ut oppfylt. Dette er verdens første løsmassetunnel som er konstruert med en permanent uarmert bunnplate satt sammen av geobetong peler, samtidig som den er dimensjonert med hensyn på oppdrift. Hovengatunnelen i Porsgrunn inngår i «Bypakke Grenland» som en del av entreprisen «Gimlevegen-Augestadvegen». Prosjektering og bygging av Hovengatunnelen, ble lyst ut som «konkurransepreget dialog» i 2014, der Jetgrunn deltok sammen med Norconsult og AF-gruppen. I konkurransegrunnlaget ble det stilt meget strenge krav mht. påvirkning på grunnvann/poretrykk og deformasjoner i løsmassene.

Grunnforhold

Arbeidene ble utført under utfordrende grunnforhold, der grunnen i hovedsak bestod av et topplag av sand og siltig leire til 8-12 m dyp. Den siltige leiren inneholdt lag av ensgradert finsand (kvikksand). Grunnvannsnivået var mindre enn 1,0m under terrenget, og dybden til fjell var mellom 100-120m.

Strenge krav

I konkurransegrunnlaget var det stilt følgende krav til bygging av den 385m lange løsmassetunnelen:
● Poretrykket skal ikke senkes mer enn 10 kPa.
● Horisontal deformasjon av støttekonstruksjoner skal ikke overstige 20 mm.
● Deformasjoner ved Jernbane under kravene for vedlikeholdsgrense K4.
● Krav til tetthet av konstruksjon:
● Mindre enn 2 liter lekkasje pr 100 m tunnel pr minutt.
● Punktlekkasje mindre enn 0,1 l pr minutt.

Det var dette utgangspunktet vegvesenet utfordret konsulenter og entreprenører på mht. andre byggekonsepter.

Løsningen har oppfylt kravene til opprettholdelse av poretrykkene og minimale deformasjoner ved at vi har etablert en permanent, vanntett og stiv konstruksjon i bakken før utgraving. Dette ble oppnådd ved bruk av permanente spuntvegger i kombinasjon med en permanent uarmert bunnplate av jetpeler etablert fra terreng og støpt permanent takplate forut for utgraving av løsmassene inne i tunnelkonstruksjonen. Mellom spuntveggene danner jetpelene en trykkbue i form av et båtformet skall. Dette er gjort for å unngå at det oppstår sprekker eller uakseptable skjærspenninger i den uarmerte konstruksjonen forårsaket av kreftene fra bunnoppressingen. Et prinsippsnitt er vist i figur 3.

Det er første gangen at man har benyttet jetpeler som en permanent uarmert konstruksjon av denne type.

Sikkerhet mot oppdrift

Bunnplata og tunnelkonstruksjonen ligger helt eller delvis under dimensjonerende grunnvannsnivå, noe som medfører at oppdrift er en bestemmende faktor i dimensjoneringen av jetpelplata og hele byggekonseptet. Dette omfatter blant annet hvor dypt jetpelplata måtte ligge og derav lengden på spuntnålene.

Hvilke kriterier som skulle legges til grunn for beregning av sikkerhet mot oppdrift var derfor avgjørende å få avklart. Regler for oppdriftsberegning, og nødvendig sikkerhet mot oppdrift, ble diskutert med vegvesenet i idéfasen fordi vegvesenets regelverk og håndbøker er uklare på dette punktet. Vi har basert oss på beregningsregler gitt i Eurokode 7 «Geoteknisk prosjektering», som er ett av de styrende dokumentene angitt i konkurransegrunnlaget.

Løsningsforslaget utfordret derfor etablerte oppfatninger med hensyn til utførelse av løsmassetunneler, og brakte inn forhold som krevde avklaringer av premisser for myndighetsgodkjenning (Vegdirektoratet). Dette var først og fremst forhold knyttet til anvendelse av uarmerte jetpeler som permanent konstruksjon, men også forhold vedrørende hvilke kriterier som skulle legges til grunn for beregning av sikkerhet mot oppdrift.

Oppdriftssikkerheten i gravefasen ble ivaretatt ved utlegginga av stedlige masser på takplata. I permanent tilstand har tunnelen sikkerhet mot oppdrift uten jord på takplata

CO2- fotavtrykk

Byggemetoden medførte ett lavt CO2 fotavtrykk;

 Det er benyttet lavkarbon sement.
 I forbindelse med arbeidene har det ikke vært nødvendig å konstruere egne separate temporære konstruksjoner da den permanente konstruksjonen også fungerte som avstiving- og tetnings-konstruksjon under byggefasen.

Arbeidsgangen i prosjektgjennomføringen

Hovedelementene/arbeidsgangen i prosjektet er vist i prinsipp i figur 4-8.

Figur 1

Figur 1: Fase 1 og 2. Spuntramming og klargjøring for jetpeler


Figur 2

Figur 2: Fase 3 og 4. Etablering av jetpelplate og klargjøring for støp av takplate


Figur 3

Figur 3: Fase 5 og 6. Etablering av takplate og utgraving av løsmasser inne i tunnelen


Figur 4

Figur 4: Fase 7 og 8. Tilbakefylling for vei og montering av veggelementer (forblending) og annen tunnelinstallasjon


Figur 5

Figur 5: Lengdesnitt som viser byggefasene etter hverandre (avstanden mellom de ulike fasene er ikke i målestokk).

Jetpeler 

Bunnplata av jetpeler har tre hovedfunksjoner:

 Avstive og sikre nedre del av spuntveggen.
 Permanent tetning mot inntrengning av grunnvann, både i byggefasen og i den ferdigstilte konstruksjonen.
 Utgjøre den permanent bunnplaten i tunnelen og overføre laster fra tunnelen til grunnen.

For å kunne ta opp kreftene fra bunnoppressing, er jetpelene plassert slik at jetpelplata danner en trykkbue. Dette var helt avgjørende for at det skulle kunne benyttes en uarmert permanent bunnplate i geobetong, uten at det skulle oppstå sprekker eller uakseptable skjær- og/eller strekk-spenninger i konstruksjonen. Figur 6 viser ABAQUS-modellen og spenningsfordelingen i den ferdige plata.

Figur 6.1/p>

Figur 6.2

Figur 6: 3D ABACUS-modell og spenninger i jetpelplata (trykkbuen)

Totalt er det satt 2651 jetpeler hvorav 2096 er J2-peler (geobetongpeler) og 555 er EC1- peler (erodert masse erstattes med fabrikkbetong)

Bunnplata i tunnelen på Hovenga består av over 2600 peler som griper inn i hverandre i et sekskantet mønster. Dette betyr at vi i løpet av prosjektet har laget flere tusen støpeskjøter, på en dybde mellom 10-15 meter under bakkenivå, uten at det er påvist en eneste punktlekkasje fra disse.

Det har ikke vært avdekket noen avvik med hensyn til tetthet og styrke i pelematerialet som har medført behov for tiltak.

Tetthet av jetpelkonstruksjonen (bunnplata)

Det ble kjerneboret for uttak av prøver og disse ble permeabilitetstestet i laboratorium. Resultatene av testen viste en permeabilitetskoeffisient på 1,4 x 10-10 m/s. Med permeabilitetskoeffisient 1,4x10-10 m/s, en trykkforskjell på 9,0m og en gjennomsnittlig pelelengde/platetykkelse på 1,7m får vi vanngjennomstrømning på 0,05l pr. 100m tunnel pr. minutt, hvilket er langt under kontraktens grenseverdi. Etter at tunnelen var ferdig utgravd og vi fikk konstatert at tettheten var som forutsatt, har det ikke manglet på superlativer fra hverken byggherre eller hovedentreprenør. Figur 7 under viser foto tatt av peletoppene etter utgraving i tunnelen men før etablering av veg. Dette viser pelenes plassering i forhold til prosjektert plassering som er risset inn. Kilde: AF-gruppen.

Figur 7

Figur 7: Figuren viser toppen av pelene etter utgraving med inntegnet prosjektert plassering. Kilde: AF-gruppen.

Trykkfasthet J2-peler og EC1-peler)

Under etableringa J2-pelene ble det tatt ut prøver fra returmaterialet og støpt tut terninger for trykkprøving (enaks.) Erfaringsmessig er trykkstyrken noe lavere i returmaterialet enn i selve pelen.

Terningene fra produksjonen av EC1-peler er basert på prøver fra ferdigbetongen levert på byggeplassen. Det ble trykket 288 terninger fra J2-peler og 120 terninger fra EC1-peler.

Figur 8

Jetgrunns arbeider i forbindelse med løsmassetunnelen på Hovenga ble avsluttet sommeren 2017. AF startet utgraving av tunnelen på sensommeren 2017, og gjennomslaget kom 23 November samme år. Etter den tid har AF arbeidet videre med ferdigstillelse av vegbane, veggbekledning og tekniske installasjoner, og ferdigstilte arbeidene som planlagt høsten 2018. Veien ble åpnet for trafikk 7/12-2018, med offisiell åpning 17/12-2018.

Både byggherren (vegvesenet) og hoved entreprenør (AF GRUPPEN) er svært fornøyd med resultatet. Som forutsatt er konstruksjonen vanntett, og oppfyller alle kravene som ble satt både til tetthet og styrke;

Deltagelsen i dette prosjektet har vært svært lærerik for oss, og sannsynligvis også for våre samarbeidspartnere. Som i andre deler av totalprosjektet har grunnforholdene også her bydd på overraskelser og komplikasjoner, men vi har samtidig fått demonstrert at metodene våre var robuste nok til å kunne håndtere utfordringene etter hvert som de dukket opp. Dette skyldes ikke minst et godt samarbeide med både AF, Norconsult og Statens Vegvesen.

Resultatet av dette er at når vi nå tar i bruk en løsmassetunnel der vi med stolthet kan si at;

 Tunnelen ble ferdigstilt til avtalt tid – til tross for vanskelige grunnforhold.
 Kostnadsmessig gav denne løsningen betydelige besparelser for byggherren.
 Alle krav som ble stilt til både vanntetthet og betongens styrke ble oppfylt med god margin.


Bilder (trykk på bildene for større versjon)

Karlastaden Oversikt compre
Oversiktsbilde

 


 


     
 
         
    Prosjektfakta    
         
         
    Prosjektype
Tunneler, kulverter og sjakter

Byggherre
Statens Vegvesen

Hovedentreprenør
AF gruppen

RIG
Norconsult

RIB
Norconsult

Tidsrom
Mai 2016 - Mai 2017

Omfang
2096 J2 peler
555 EC1 peler

Prosjektadresse
FV32 Gimlevegen/
Augestadvegen Porsgrunn

Media
googlemap Kartbeskrivelse
   
         
         
 
Lignende prosjekter
rosenlund 178x121
Rosenlund Bydelssenter, Lillehammer
Refundamentering av kontorbygg under oppføring. Setninger ved pålasting av betongelementer.
Les mer
 
Storo Storsenter fase I, Oslo
Refundamentering av kjøpe-senter i full drift. Strenge krav til støy, vibrasjoner og setninger.
Les mer
 
Inkognitogata 33, Oslo
Refundamentering av verneverdig bygg. Metoden gjorde det mulig å etablere nye kjelleretasjer.
Les mer


© 2017-2019 Jetgrunn AS | Postboks 337 Sentrum, 3701 Skien | Org.nr.: 959 646 821 | Tlf.: +47 35 52 05 30 | Email: post[a]jetgrunn.no
Kontakt oss | Briefly in English