Jetpelteknikken

Illustrasjon av J2-metoden.

De jetpelteknikkene som anvendes i Europa i dag gir utelukkende en forbedring av jordmaterialets mekaniske egenskaper. I Norge er det utviklet to teknikker, med et in-situ styrings- og kontrollsystem basert på akustisk emisjon og elektromagnetiske bølgepulser. Den ene jetpelteknikken anvendes spesifikt i kohesjonsjordarter og grove steinfyllinger, den andre metoden vil være aktuell i alle typer jordarter. Felles for disse er at man kan oppnå en langt høyere kvalitet på pelene slik at man kan utnytte dem som permanente konstruksjoner.

Jetpelteknikken går ut på at man ved hjelp av en roterende høytrykks væskestråle bryter ned jordas struktur (erosjon), samtidig som man enten erstatter løsmassene med en in-situ betongutstøping (EC1-metoden) eller blander det oppløste jordmaterialet med et sementbasert bindemiddel (grout) slik at det dannes en jetpel av geobetong (J2-metoden). De ulike metodene er nærmere beskrevet under Metoder.

Ved begge metodene starter man med å føre ned en "monitor" plassert i enden av en borestreng. Denne monitoren inneholder en borekrone og flere dyser for spyling med luft og vann. Det bores med rotasjon og forsiktig erosjon ved spyling vertikalt og skrått utover (figur 1, 2 og 3 til høyre), samtidig som man kontinuerlig registrerer nedføringshastighet og motstand. Bearbeiding av disse loggdataene gir inngangsdata til automatisk bestemmelse av produksjonsparametere. Alt måles i et tid/dybde-diagram. Dette skal sikre en mest mulig ensartet diameter og kvalitet på pelen under opptrekk. Returen blir kontinuerlig målt/kontrollert for å balansere mengden som pumpes inn (vann/grout) med mengden retur som presses ut.

For jetpeler med in-situ betongutstøping (EC1) føres et støperør ned parallelt med nedføringen av monitoren, og betong pumpes fortløpende inn etter hvert som jorda eroderes ved hjelp av høytrykks vannstråler og eventuelt luftstråler. Jord og vann presses opp til overflaten gjennom pilothullet. For jetpeler i geobetong (J2) brytes jorden ned med enten vann eller grout under høyt trykk (erosjon), avhengig av jordart og ønsket fasthet og diameter. De oppløste massene blander seg deretter med grouten (figur 4, 5 og 6). For begge metoder gjelder det at det i forbindelse med peleproduksjonen kommer overskuddsmasser bestående av jord og vann (og noe sement ved J2-metoden) opp langs borestrengen. Disse massene må i sin tur fraktes til deponi.