Inkognitogata 33

Hovedbygningen i Inkognitogata 33 ble oppført i 1874 og står på Byantikvarens liste over bevaringsverdige bygninger. Bygget ble fundamentert på dårlig grunn med en mur bestående av granitt- og kalkstein. Deler av muren har stått på fjell, mens brorparten har vært fundamentert på løsmasser. Bygget har derfor blitt utsatt for store skjevsetninger, og det var ønskelig å refundamentere bygget til fjell samt å utvide bygget med en ekstra underetasje.

Prosjektbeskrivelse
Eiendommen besto av et hovedbygg mot gaten i 4 etasjer og 1 delvis kjelleretasje. I tillegg sto det et bygg i bakgården på 2 etasjer som ble revet etter ferdigstillelse av våre arbeider. Bygget ble erstattet med et boligbygg på 6 etasjer over terreng og 3 underetasjer med parkering og boder/teknisk rom. Hovedbygget sto delvis på fjell og delvis på løsmasser og hadde fått store skjevsetninger utviklet over mange tiår. Dette ble også utvidet til 2 underetasjer for kontorer og boder/teknisk rom. Med en høydeforskjell på ca 8,5 m mellom terreng og graveplanum for nybygget, var det nødvendig at byggegropen ble avstivet og sikret. I den anledning ble det foreslått en permanent omfundamentering av hovedbygget til fjell og en permanent pilarvegg som sikret deler av byggegruben for nybygget.

I hovedtrekk så ble de deler av fundamentet som var anlagt på løsmasser, samt innvendige søyler, underpint/refundamentert med jetpelrekker helt ned til fjell. Deretter ble byggegropen til nabobygget gravd ut helt inntil jetpelene. Jetpelvegger ut imot byggegrop ble delvis pigget og wiresaget før det ble slisset opplegg for støping av betongdekker for parkeringsbygget. Jetpelvegger inn mot kjelleren ble i første omgang bare pigget. Dermed kunne nabobygget, med hele 3 kjelleretasjer for bilparkering, bygges helt inntil hovedbygget. Dette gjorde at løsningen var veldig arealeffektiv.

Selv om utfordringene var store, spesielt med svært vanskelig tilgjengelighet i kjelleren, ble prosjektet gjennomført innenfor de rammer som var gitt med hensyn på framdrift og økonomi. Teknisk var prosjektet også meget vellykket.

Grunnforhold
Under tørrskorpelaget besto massene av meget bløt og til dels kvikk leire, med antatt udrenert skjærstyrke mellom 10-15 kPa. Grunnvannspeilet i området lå på ca. kote +21,0, i nivå med eksisterende fundamenter for hovedbygget.


Bilder (trykk på bildene for større versjon)